The mall of the Emirates, 28/3.

Langt mindre glossy kjøpesenter enn The Dubai Mall. Mer som et vanlig kjøpesenter, bortsett fra skibakken. Fasinerende, morsomt og utrolig med innendørs skibakke på et kjøpesenter. Hvor henter de alle ideene fra? Er jo på grensen til galskap alt som er her. Egentlig er vel budskapet, hvor går grensen for hva man kan få til, kjøpe for penger? Where is the limit? Månereiser fra Dubai? Er ikke umulig at utskytingsrampe for månesafari vil være i Dubai. Men, det får tiden vise.
Nå sitter jeg på en kafe, fransk sådan, hvor støyen fra senteret surrer i ørene. Dette kjøpesenteret er like støyende som de hjemme, minner kanskje mest om Sandvika storsenter. Da er the Dubai Mall bedre, for den som blir sliten av kjøpesenter-støy. Der var det roligere og mindre støyende. Ja, jeg likte meg bedre der, men dette kjøpesenteret passer nok bedre min lommebok. Mer for middelklassen og ikke eliten. Mindre kjøpesentere finnes også rundt omkring i byen. En kyllingsuppe and I am on my way again.

Har travet rundt en times tid til. Støyende senter.
Neste stopp i kjøpesenterets Souk. Som på The Dubai Mall, er det også roligere iSouken her også. Men ikke fullt så fredfult. En Camel-latte og en liten sjokolade laget av melk fra camel. Ja, hvorfor ikke. Helt greit. Camel- latte'n smakte hverken melk eller kaffe, sjokoladen var litt tynn i smaken, men ikke så verst. Etterhvert som sjokoladen er spist og jeg er halvveis nedi kaffekoppen, kjenner jeg meg litt kvalm. Er nok uvant, selv om jeg ikke klarer å definere hva som er annnerledes. Fyldigere? Nei. Søtere? Nei. Surere? En anelse? Mindre smak, det er det definitivt. Og jeg føler meg virkelig litt kvalm. Ja, ja. Jeg er jo aldri redd for å prøve noe nytt, så det skulle jo bare mangle at jeg ikke prøvde dette også. Men, camel-latte er nok ikke min favoritt.

Drosjekø i en time. Underholdende med alle de bilene som står parkert midt i hovedinngangen, hvor drosjekøen er. Her får de virkelig vist frem bilene sine. Og nå vet jeg hva emiratene gjør, eller Dubaierne. Er på kjøpesenterne. De kjøper ikke stort, men de er inne i senterne, et eller annet sted. Spiser, drikker kaffe eller te, slår av en prat. Og parkerer bilene sine slik at de er synlige for alle, ved hovedinngangen. Med andre ord, vise sin rikdom. Det tror jeg er hovedgesjeften til Dubaierne. Så, jeg har faktisk truffet spikern på hodet, når jeg tilnærmer meg den lokale kulturen ved å besøke de lokale kjøpesenterne.